Sametinget og samene som urfolk
En enkel guide til samene som urfolk, Sametinget og samiske rettigheter til Samfunnskunnskapsprøven.
Samene er Norges urfolk og en viktig del av det norske samfunnet. Samfunnskunnskapsprøven har gjerne spørsmål om hvem samene er, hvorfor de har en spesiell stilling og hva Sametinget gjør. Les denne sammen med Grunnloven i Norge og kort norsk historie .
Hvem er samene?
Samene har bodd i området som i dag kalles Sápmi lenge før dagens landegrenser. Sápmi strekker seg gjennom Norge, Sverige, Finland og deler av Russland (Kola-halvøya).
- Anslagsvis 50 000–80 000 mennesker regner seg som samer i Norge.
- Det samiske språket har flere varianter: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
- Tradisjonelle næringer er reindrift, fiske, jordbruk og duodji (samisk håndverk).
Hvorfor er samene urfolk?
Samene oppfyller kriteriene for urfolk: de bodde i området før dagens stater ble etablert, de har en egen kultur og et eget språk, og de har en sterk tilknytning til land og tradisjoner.
| Begrep | Hva det betyr |
|---|---|
| Urfolk | Folk som bodde i et område før dagens stat ble dannet |
| Nasjonal minoritet | Annen langvarig minoritet uten samme historiske tilknytning |
| ILO-konvensjon 169 | Internasjonal avtale om rettigheter for urfolk, ratifisert av Norge i 1990 |
| Samelov | Norsk lov fra 1987 som gir samene egne rettigheter |
Norge erkjenner i Grunnloven at staten har et ansvar for å sikre at det samiske folket kan bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Sametinget
Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge. Det ligger i Karasjok og åpnet i 1989.
| Tema | Hva du bør vite |
|---|---|
| Hvem velger | Personer som står i Sametingets valgmanntall |
| Hvor ofte | Samme dag som stortingsvalget, hvert fjerde år |
| Representanter | 39 representanter fra hele landet |
| Hva de gjør | Behandler saker som angår samisk kultur, språk og næring |
Sametinget er ikke et eget Storting med egne lover, men en sentral stemme for samiske interesser. Sametinget gir innspill til regjeringen og forvalter midler til samisk språk og kultur.
Samiske rettigheter i hverdagen
- Språk: I forvaltningsområdet for samisk språk kan du bruke samisk i kontakt med offentlige etater, og barn har rett til samisk opplæring.
- Skole: Barn med samisk bakgrunn har rett til opplæring i og på samisk.
- Næring: Reindriften er en samisk næring og er regulert i en egen lov.
- Kultur: Samiske medier som NRK Sápmi og samiske institusjoner får offentlig støtte.
Historisk bakgrunn
I lang tid førte den norske staten en fornorskingspolitikk: samiske barn fikk ikke bruke sitt eget språk på skolen, og samisk kultur ble undertrykt. Dette skapte tap av språk og identitet for mange familier.
Etter andre verdenskrig har Norge gradvis snudd politikken. Viktige milepæler:
- 1987: Samelov vedtatt.
- 1988: Grunnloven endres for å sikre samisk kultur.
- 1989: Sametinget åpner.
- 1990: Norge ratifiserer ILO-konvensjon 169.
- 2023: Sannhets- og forsoningskommisjonen leverer sin rapport om fornorskingen.
Slik kjenner du igjen oppgaver på prøven
- Hvis spørsmålet handler om språk, reindrift eller Sápmi, peker det mot samene.
- Hvis spørsmålet handler om et folkevalgt organ for samer, er svaret Sametinget.
- Husk at samene er urfolk — ikke en innvandrergruppe.
Vanlige feil
- Å tro at samene bare bor i Finnmark. De bor i hele landet, særlig i Nord-Norge og Trøndelag.
- Å blande Sametinget og Stortinget.
- Å si at samene er en ny minoritet. De har bodd i området lenge før Norge ble en stat.
- Å glemme at staten har erkjent ansvaret for fornorskingen.
Enkel huskeregel
- Urfolk = var her først.
- Sametinget = samenes egen folkevalgte forsamling.
- Sápmi = det samiske området på tvers av grenser.
Tren på prøvespørsmål om samene i Eteo-appen .